Elenergi TIP og Elektrofag

Elektrisk effekt er den ytelsen en motor har, den varmestrømmen en får fra en varmeovn, eller den lys-fluksen en lyspære gir.

Effekt er energiomsetningen i forhold til tiden. Å være effektiv betyr at vi bruker mye energi på kort tid (P=W/t). Størrelsesymbolet for effekt er P, og benevningen er i watt (W=J/s).

Elektrisk effekt for likestrøm er produktet av spenning og strøm P = U x I

For en og tofase vekselstrøm: P = U x I x cosφ

For trefase vekselstrøm er effekten: P = √3 x U x I x cosφ

En eldre benevning for effekt er hestekrefter, og vi kan ofte fremdeles komme over elektromotorer, bensin- og dieselmotorer som er oppgitt i hp. 1hp = 735W

Elektrisk effekt er et utrykk for belastning. Ser vi på en lyspære, vil vi se et tall etterfulgt av en W. Pæren kan for eksempel være påstemplet 60W. Det betyr at pæren trekker en elektrisk effekt på 60 watt. Effektformelen hjelpes oss med å se sammenhengen mellom effekt (P), Spenningen (U) og strømmen (I). Grunnformelen P = U * I kan skrives på 3 forskjellige på samme måte som ohm`s lov.

P = U * I          U = P/I          I = P/U

Lærer du deg pyramidediagrammet på bilde over kan dette hjelpe deg til å huske effektformelen lettere.

Benevningen for effekt er Watt, og størrelsesymbolet for effekt er P.

For videoleksjon effektformel se Her

Kirchhoffs 1.lov handlet om strømmene (I) i en krets med flere grener. Kirchhoffs 2. lov handler om spenningen (U) i en sluttet krets.

Kirchhoffs 2. lov sier at summen av det potensielle fallet over hver motstand i en hvilken som helst lukket løkke i en krets er lik den totale elektromotoriske kraften som virker i den løkken.

For å forenkle denne teksten noe kan vi si at i en seriekobling er summen av alle spenningsfallene (delspenningene) lik kretsens påtrykte spenning.

U = U1 + U2 + U3

I en seriekobling er strømmen (I) lik over alle resistanser.

For video se http://bjorn-aas.com/seriekobling-resistanser.html

Kirchhoffs 1. lov sier at den totale strømmen som kommer inn i et hvilken som helst punkt i en krets er den samme som den totale strømmen som kommer ut.

For å forenkle denne teksten noe kan vi ta utgangspunkt i en parallellkoblet krets med tre grener. Vi vil da se at strømmen i hovedlederen vil fordele seg over de tre grenene avhengig av grenens motstand (resistans), og at summen av grenstrømmene blir lik strømmen i kretsens hovedleder.

I = I1 + I2 + I3

I en parallellkobling er spenningen (U) lik over alle resistanser.

For video se http://bjorn-aas.com/parallellkobling-resistanser.html